Ingen lett fremkommelig når man ikke har internasjonal førekort i Japan. Fra flyplassen rett til Tsurimidai for Japanese Red Crested Cranes blir ikke billig. Nå man først har reist så langt har man vel ikke noe valg. Kåre dro rett til plassen for maks ut av dagen, men ble så skuffet.
Han var ikke så ivrig for nesten morgen. Etter mye og men ble han med. Ny dag med nye muligheter. Taxi kjørte oss til Itos Sanctury som var mye bedre miljø og færre traner. Plassen preget mindre av turister så meget ideelt for oss. Lyset var så sterkt at vi hadde problemer med de hvite fjærdrakten kombinert med sorte halsen. Så inge knall bilder.
Begge gangene vi besøkte plassen, streifet også Mikkel mellom de traner hvor alt virket normalt. Artig at traner ikke reagerte da reven kom. Med ønsket om kun to traner som danset på ren bakgrunn eller kom ved morgenslyset ble det kanskje en anne gang.
En minne som jeg aldri kommer til å glemme var fem lange kalde timer på en gammel kamobuss for Black Fish Owl. Vi trodde at hotel personalet vil hente oss. Nei da, beina touched bakken i 3 timer før vi var tilbake på hotel og fikk noe søvn rundt 04:00 am.
Han var ikke så ivrig for nesten morgen. Etter mye og men ble han med. Ny dag med nye muligheter. Taxi kjørte oss til Itos Sanctury som var mye bedre miljø og færre traner. Plassen preget mindre av turister så meget ideelt for oss. Lyset var så sterkt at vi hadde problemer med de hvite fjærdrakten kombinert med sorte halsen. Så inge knall bilder.
Begge gangene vi besøkte plassen, streifet også Mikkel mellom de traner hvor alt virket normalt. Artig at traner ikke reagerte da reven kom. Med ønsket om kun to traner som danset på ren bakgrunn eller kom ved morgenslyset ble det kanskje en anne gang.
En minne som jeg aldri kommer til å glemme var fem lange kalde timer på en gammel kamobuss for Black Fish Owl. Vi trodde at hotel personalet vil hente oss. Nei da, beina touched bakken i 3 timer før vi var tilbake på hotel og fikk noe søvn rundt 04:00 am.