Daten med haukdamen

Grytidlig opp på en mørk oktorber morgen krevde sitt.

Haukdamen kikkert flere ganger på frokosten om den var hjemlaget og fersk.

Med flotte bilder av musevåken fra Bjørn Aksel Bjerke og Odd Chr Knutsen viste på doten ga meg mye styrker og energi for kampen mot morgen trøtthet.

Batteriene full ladet og utstyrene pakket kvelden før.

Alarmen gikk av kl 05.00 am. Tanken med en fresh dusj som (kanskje) tiltrekker våken eller hauken var mer enn og holdte meg våken på 60min kjøretur til skjulet.

Den godkjente fersk frokost.

Tre rever krysset gjennom de svingete og fuktige veier resulterte at beregningstiden ble lengre. Dette ble mitt femte besøk og hvilke arter kom på besøk var spennende hver gang. Noe seint fant fram gårdenplassen, da tursekken lempet på ryggen, hodelykten på panna og staver på hender.

Madamen ble visst fornøyd med menyen.

Stien godt markert med reflekser, ergo umulig å rote, likevel klarte jeg med min gode skogsansen :). Kneet mitt var fortsatt under bedringsvei, ergo siste knekken måtte setemuskler tatt i bruk. Alt ble rigget opp kun fem minutter etter planen.

Måtte pusset nebbet før den takket for seg og fløy sin vei.

Kort etter tekst medlingen fra "skjulsmester" som var bekymret for helsa mi, hørte jeg hauk skrik. Så herlig lyder med korte frekvenser. Hele skogen var musestille og lyden nærmet seg mer og mer intens. Håpet om den kom ned

på plassen var stor. Jada den kom rett mot skjula og landet på tørrgadde og poserte seg før frokosten startet.

Skjæren ristet og ristet. Jeg skjønte nå hvorfor den reagerte slik.

Skrika var forsiktig eller helt borte når damen var opptatt.

Undertegnet oppdaget ingenting før den lille ble borte for godt. 

Den besøkte plassen og maten ble servert. Jeg stor trivde med den gamle haukedame. Hun var vakker og elegant på alle måte. 

Takker og bukker for datingfirma Bjørn Aksel at møte ble velllyket. Kanskje en ny date når kuldegrader kommer. 

Inntil da blir det dåhjort neste helg.