Hare workshop

Tiden og ferien strakk ikke til alt. Fra 7 planlagte dager over kun til en kort og hektisk helg med Ketil Olsen som guiden vår.

Iso 12800, 1/30s håndholdt

Flyturen til Tromsø var det ingen problem med. Her skulle jeg treffe Robin Jenssen (som dessverre ikke kom, grunnet forsinket og uvær fra Harstad). Så kom Rubin Johnsen tuslende, en ung og dyktig fotograf. Avgangstiden ble meldt 30min forsinket. Ingen problem tenkte vi. I lufta kom info fra kaptein om at vi kanskje havne i Lakselv pga sterk vind. Bekymringen steg mest for meg. Om vi ikke landet i Hammerfest eller rukket ferje til Gunnarsen vil turen være kjørt for min del.

Godt skjult. 

Etter et par tuberlent runder i lufta, fikk WF906 landingstillatelsen. Måtte skryta av at pilotene i Widerøe er en av de beste rutefly piloter i verden. Ferjen var i ruta, men den 100 minutter var mareritt for mange (innkludert meg selv), vet ikke hvordan Rubin og andre på ferja følte det, men par minutter til så over and out for mitt vedkommende.

Den hadde godt festet, men jeg sklei nesten av fjellkanten.

Vi ble vel tatt i mot av Ketil ved kaja som satt kursen mot hytta (kun 5min unna) hvor vi hilset på Håvard (som allerede vært på plassen dagen før). Magene bråkte og ulyder hørtes godt, vi skyndte oss til et lite spisested på øya hvor kaloriene fyltes opp.

Satt kursen enda høyre opp.

Ketil, Ruden og Håvard dro tilbake til hytta , mens jeg tok en speidetur med bilen. Mange harer var og så, men meget skye var de. Selv iso var på maks, hjalp det lite med lyskaste som fra bilen. Fikk jo noe dokumenterte bilder.

Spenstig denne.

Været var kjempe bra nesten morgen. Etter kaffeen og frokost splittet vi i to lag, hvor noen ville ha film opptak. Harespor og harer var ganske mange av, men meget vanskelig å komme tett inn på de. Systematisk og planlagt arbeidet vi, men oh nei. Miljømotiv var det fullt mulig, men action eller portretter, så var det meget strevende. Vi samlet oss seks deltaker, men ingen hel heller. Ingen vet hvor haren hopper.

No more pix please.

Søndagen lyset var knall. Vi forsøkte igjen alene, men var ikke så heldig som det andre laget som fikk kjempe bilder av en samarbeidsvillig harepuss. Slik er det alltid, et valg må man ta. Og det kan alltid slå det motsatte. Før vi finner veien til kaja, prøvde på en ny taktikk, men den haren var utrolig smart og lurte unna oss. Så ingen knall skudd fra denne turen.

Side sprang. 

Anbefales flere dager ved en slik workshop hvor sjansen er mye bedre samt risken for forsinkelse, sterk kuling osv kan unngås. En kjempe opplevelse Ketil og stor takk til deg og din medhjelper Rubin. Det beste bilde ikke tatt, derfor må jeg tilbake neste år.

En bonus takker man ikke nei til.

Fossekalle

Været i år har vært ganske mild sammeliknet med to siste årene. 

Fossekaller finnes overalt i små elver, bekker men med godt fotolys og tillitsfull fossekaller er en anne sak. 

Helgene passerte forbi så kjapp og flere gikk til rovfuglskjul i Dalen og Jæren. Gjenværende helger kun med elendig vær, regn, snø og tåker. Likevel har jeg rushet meg til nærområdet og fanget nasjonal fuglen. Ble ingen spesiell flukt grunnet krevende lys, men like opplevelsesfull hver gang de brun hvite har litt tillitt til snøkledde mannen lang vann kanten.

Her ålet jeg sakte mot kallen. Snø samlet på solblender, derfor ble det difus lag på hele bildet.

1/80sek ikke spennende vannhopp.

Den klødde seg på hodet.

Disse bildene ble tatt et annet sted i dag. Og jeg kom klissvåt hjem. Må sitte på jobbe i morgen ellers vil jeg ikke gi opp før alt på plass. Kanskje en rådyr sjekk etter jobben, selv om det har vært mange bomturer i vinteren.

Før den satt kurset nedover elven.

Noe hardt lys.

Et annet miljø.

Skulle gjerne tilbringet nesten 10dager på hareworkshop og langs Finmark kysten. Men jobben passet ikkk inn. Så gleder meg til kun workshop neste helg.

Gruda

Gruda bedre kjent med Jæren. Fikk ikke noe virkelig action forrige uke så kunne ikke gi opp så lett.

Goosehawk iso6400 1/125s f/4.0

Rovfugler var det nok av, men ledig fotoskjul var det verre med. Heldigvis fikk jeg tips av Arnt Ove om Grudavannet, hvor Erlend M og Kjetil M drev med. Klar signalet var ikke klar før seint på torsdag, men hadde ingeting med Erlend eller Kjetil. Fotosekken alltid klar når det nærmer seg helgenen.

Common buzzard changed place with Gooshawk

Fredagen kvelden dro BIOfoto samling i Stavanger Foto hvor en del fotogleder som delte sin foto erfæringer med andre. Kveldens taler var Tom Dyring med sine fantastiske huggorm og bueorm bilder, utrolig fasinerende. Morten Kersbergen visste bilder med lærerike informasjoner om hønsehauk. Et par fotografer som delte sin moskus erfaringer , samt noen andre som jeg ikke kjenner. Fikk også hilst på noen fra foto.no

Side dance of Common buzzard

Lokkematen ble lagt ut sammen med Erlend etter Biofoto møte i SF. Lørdagen tuslet jeg ut før lyset kommet fram. Før jeg kjente ordet klar, var to hønsehauker på plassen og sirkusen startet. Ikke lenger etter kom 2 musevåker på tørrgadder. Wow for en herlig start, men ikke noe særlig fotolys da.

No more patience while waiting.

Ett par bilder med iso 6400 og 1/30sek. Det var så artig. De byttet på mat stolen og sitte plassene stadig vekk. Så fløy alle vekk da en fuglekikker var på andre siden. Men kjente lyder var omkringen plassen. Resten av lørdagen var det musestille helt til rundt 15:30 var det texas til sola forsvant. Med 4 musevåker og to hønsehauker  ble det en del styrketest mot hverandre.

Power demonstration

Søndagen startet det like kjapp og uforventet som lørdagen med hauker og våker. Lyset var knall flott som medførte 3 fuglerkikker kontra en fra lørdag, heldig igjen tenkte jeg. Ble ikke så mange besøk av disse resten av dagen. Men utrolig for første gang at jeg fikk sett to havørner som badet og lekte lenger i vannet. Tenkte da 500mm hadde hjulpet kontra 200-200. Opplevelsen var jo artig.

All want a part of the breakfast.

Jeg kan bekrefte at det at mye liv ved dette vannet. Grunnet uvær, flom og stormer som har streifet området, ble kulissen snudd opp ned. Jeg har stor tro på at neste år vil herrene rigge opp skikkelig skjul for de og andre kan ha gleden av. Tusen takk så meget til Erlend og Kjetil.

Common buzzard the once who gave up the right to eat.

Two common buzzard stayed for their right.

Covered up

White tail eagles took a bath.

Don´t even think about it.

Jæren

Fikk tilbud av å sitte hos Arnt Ove fotoskjul uten noe gjengjeld, men helgene fylte det med ivrige fotografer som har holdt seg inne av det enlendig været siste tida.

Krevende i holdte balansen i stormen.

Fast bestemt skulle jeg ditt uansett værguden hadde gjort opp sin mening, men en god hjelp av AO fikk jeg lov til å være hos Morten K på lørdag og søndag Bill L .

Demonstrasjon av flydyktighet.

Helgen var bankers, men været var som BERIT. Det blåste noe forferdelig og fryktelig kaldt. Lørdagen følgte jeg etter MK, men søndagen var bilen nesten blåst av veien og oppmerkingen ikke synlig i hele tatt.

Landing

Lørdagen ble det synet av to hønsehauker, havørn og musevåk likevel lite foto. Så håpet om søndagen snudde seg. Fra morgen til ca. 14 var det død, to musevåker streifet forbi uten å hilse på oss i skjulet. Jaja enda en bomtur / bomhelg. Neida så kom første musevåken og varte 4 minutter på tørrgadden.

Etter 30 min kom den andre musevåken, hvor den varte noe lenger og litt flukt ble det. Ingen av de forsynet seg med maten som var nedsnødd, samt kulda og vinden dekket til. Innom var også stær og en måke, som ikke akkurat favoritten. Måke visste om maten og fylte magen sin før fjellvåk og hønsehauk som forsyntet seg en virkelig middag.

Fjellvåken som hadde kontroll på plassen.

Dagen ble reddet og ingen bomtur, men kunne jo vært bedre. Det beste heftig action var skriket til stæren  og nervøs reaksjonen før den lå under klørna til spurve hauken. Alt dette gikk over på sekundet i det verste snøstormen hvor det ble vanskelig med autofokus.

Speiding over plassen.

Kampen om å overleve i naturen.

Takker til Arnt Ove, Morten K og Bill L for opplevelsen.

Eldorado med kongeørner fra Dalen

Være meldingen skulle var lett overskyet og solskinn den dagen jeg reserverte i Gaupebua. Alt snudde seg opp ned, yren medlte snø, sludd og kaldt for mange fylker. E6, E18 og E134 er kjent for min 98 avensis. Det som tok vanligvis mellom 3-4 timer ble nesten 6 timer. Veien var glatte, farten redusert gjennomsnitt 20km over hele turen. Flere nye biler skrapet av isen i frontruten og gjaldt selvfølgelig for min gammel  kjerra.

Innlanding

Huset var tomt, men jeg tok meg til rette og satt meg ned på sofaen. Kort stund etter kom Jostein med to fornøyde fotografer som ble transport ned fra Gaupebua. Ørner hele tiden sa de. Jeg kjente gleden inn i  meg. 

Middag retningen.

Maylene kom fra soverommet uten jeg visste noe til at hun var hjemme og lagde Mexikansk mat til prisen sin Jostein (mannen som hun har drømt om, bekreftet henne) og jeg fikk også servert den deilig retten. 

Vennskap mellom kongen og skjæren.

Energien måtte lades tidlig for morgen dagen. Den faste soveplassen min var klar lenger før jeg kjente ordet trøtt. Jostein meldte stjerneklar i himmel, kan være bra sa han. Det ble nok mye snø, overskyet og litt oppholdsvær, men ingen hindring så lenger det er ørner tilstede. 

En av fightene

Skuten fraktet meg opp, varmen slått på. Sammelignet med en uke siden var plassen hvit dekket noe jeg drømt om. Jostein dro nedover. Jeg rigget opp 3 objektiver, 500mm til portretter og lang hold,  70-200mm til fight og flukt , 200-400 kombinasjon som ble brukt i løpet av 7 timer kontinuerlig action. 

Enda en fight 

Ravn og kråker vekket meg rundt 08:30, meget dårlig fotolys tenkte jeg. Nysgjerrighet måtte jeg kommet meg opp. Wow, ikke lang unna var 2 ørner på furukvisten.

Innflyving i skumringen. Iso 6400 1/60s

Kort sagt nesten ikke tid til mat eller skiftet vann i 7timer på Gaupebua. Det var helt texas. Ørner fløy fram og tilbake, de kjempet i lufta og bakken, poserte og stelte fjærdrakten. Folk sier alle beste er tre, for meg alle beste er fire. 

Incredible action. 

This time Nonstop. Really enjoyable and incredible when a day like that in eagle place like Gaupebua. It is worth every minute for the horrible car trip and every seconds, minutes and hours with Golden Eagles. Jostein asked me, would I like to visit again when I tok so many nice pictures this time. 

Fight in the air.

Even I got over 200 (after selected from 1000 pix) very nice pictures. I asked myself what stop me to be back if the adventure place like this day. I think it would be hard to get better day and this time. Perhaps with better weather condition, sun shine. So my conclusion is the best picture not taken yet. 

Fight on the ground.

Straight ahead. 

Get away.

Each side. 

Look at me and learn. 

Skal nok tilbake til Dalen når jeg har tid og anledning. 

Fakstisk ble det informert at rovvilthund trening. Og gaupa er rett under Gaupebua. Det hadde jo vørt drømmen og bonusen hvis gaupa kunne festet på brikka. Kan bli en Gaupe i fremtiden, derfor kan ingen matche med Gaupebua. Inntil da tusen takk for en minnerik og opplevelsesrik dag til Maylene drømme prisen Jostein. 

Gaupebua

Villmarkslivet fra Tokke, Dalen i Telemark hos Jostein Hellevik kjenner de fleste norske naturfotografer til.

Sikkerhet sjekk før den inntar plassen.

SMS veksling med fluktmotiver og fighter med opptil 8 ørner på plassen trigget nerven min. Ferie på kort varsel var ingen lett match. Mye med og men ble det ok. Visste at mange var på ventelistet, men fredag selve 13. jan var det ledig. 

Virkelig bestemt seg for landing.

Det som fryktet meg mest om den gamle bilen kom seg opp og ned dalen. Jada den sviktes ikke og jeg kom trygg fram (kun litt seint). Ble da selvfølgelig ørneprat med Jostein og Tor Eirik Pollestad (mannen som overbevisste Hellevik om at Dalen er "natureldorado" gleden for mange fotografer. 

Et forsøkt til. 

Fjordåret besøk "Jomfruturen" på Gaupabura var ikke så vellykket som denne gangen. 

En ungkongeørn var tillitsfull og besøkte plassen over 1time. To andre voksne ørner jagde hverandre i lufta eller ble eksotert av ravner hver gang de var i nærheten. 

Jaget vekk irriterende ravner 

Da lyset var på sitt beste. Ønsket jeg at "Eagles show in the air", men ble bare ravner. Selv om kun 60 minutter av ørnebesøk var det hektisk og spennende fra Dalen som vanlig.

Forstyrrende under serveringen.

Forsøket for jagging av den voksen ørna.

Håper at jeg har tid og ressurser å komme tilbake. 

Happy happy me when others get eagles eagles all the times.