Orrleiker

Hva skyldes at orrhaner på leiker har redusert kraftig?

April måned prioriterte jeg til tiurleiker, men fremdeles ikke lykkes med det. I mellom tiden har jeg vært besøk på flere gode orrleik plasser på Rena, Lunner, Løken og Mysen. Ingen fasit til hvorfor antall orrhaner har redusert på samtlige leikplassene.

På Rena hadde vi flere leiker. Lyset forsvant og kulda kom kjapp inn. Vi fant ikke noe kampfjær eller møkk. Derfor ble bildet tatt langt unna kamoteltet vårt.

Onkel mikkel partrulerte hvor orrhaner sto og hilste pent.

Alltid liker spennende shooing med lyder fra orrhaner på morgenskvisten og solstrålen som skimte gjennom kamoen. De spiller mer på furutopper enn på bakken. Så full klaff har det ikke vært. Det gjenstår om dette lykkes om to dager hvor jeg skal forsøke igjen på Mysen plassen.

Etter forsøk fra haukdamen. Spilte de kun på trætoppene. Bildet fra Lunne.

Fra Mysen hvor entreen ved fotolys.

Hvem skal damen velge ?

Styrkedemo.

Uvanlig at den spilte på tørrgadden.

Take off.

Hornborgasjøen

Høydepunkten på Hornborgasjøen faller på Påskeferien. Så perfekt timing for en besøk og opplevelse. De  fleste av oss kjenner til denne plassen med tusenvis av traner og masse andre arter.

Tre dager med forskjellige vær typer ga varierte motiver. Med over 20 tusen traner var ingen lett å få rene et par traner. Selv om tredje gange besøk men alltid artig å oppleve de igjen. Fikk med meg tre nye arter, snadderand, skjeand og gråstrupedykker.

It was cold and snowstorm.

A new species Anas strepera.

With hope for better weather and photolight.

Before take off.

Landing preparing.

Need energy for loving dance.

Loving dance. 

To find isolate pair was not easy.

Even third time, still so many dancing styles.

Podiceps grisegena.

Anas clypeata.

Loving dance of Podiceps cristatus.

Hektisk kort tur til Tromsø

Vært ute omtrent nesten hver ettermiddag at jeg ikke har tid til redigering eller oppdatering av bloggen. Men må satt av tid likevel. Etter langhelg i Japan rett på kontoret med hektiske arbeidsoppgaver. Så kom helgen som skudd, jippi jippi....

From the car. 

Billetten ble reservert kvelden før. Ruben ble informert. Lurte faktisk på opp/ned til Tromsø for denne rype i vinterlandskap var noe å satse på. Hadde vel ca. 5 timer foto og bildene sier det meste.

Running down the snow.

Ble hentet av den gode "gutten" Ruben på flyplassen. Kursen rett mot lokal hvor ryper oppholdte seg. Totalt så vi 6 ryper, men det holdt med en samarbeidsvillig hvitkledde.

Just shaking feather.

Jada vi fant den tilslutt. Vi hadde kjempe fotolys med mye nysnødd dagen før gjorde at jakten ble lettere. Minus var at ingen av oss hadde truger og selv lettvekta klassen sank vi dyp under snøen flere ganger. D3s gikk varmt og sluttsummen ble nesten 2000 eksponeringer.

Need some ...

My own shadow

Portrait of my self.

White in white.

Good bye and see you next time.

Tusen takk for en kjempe tur Ruben. Vi sees vel igjen om ikke så lenger.
Men nå må jeg ut på orrleik og tiurleik. Før Hornborgasjøen oppdateres.

Hokkaido II

Ingen lett fremkommelig når man ikke har internasjonal førekort i Japan. Fra flyplassen rett til Tsurimidai for Japanese Red Crested Cranes blir ikke billig. Nå man først har reist så langt har man vel ikke noe valg. Kåre dro rett til plassen for maks ut av dagen, men ble så skuffet.

Han var ikke så ivrig for nesten morgen. Etter mye og men ble han med. Ny dag med nye muligheter. Taxi kjørte oss til Itos Sanctury som var mye bedre miljø og færre traner. Plassen preget mindre av turister så meget ideelt for oss. Lyset var så sterkt at vi hadde problemer med de hvite fjærdrakten kombinert med sorte halsen. Så inge knall bilder.

Begge gangene vi besøkte plassen, streifet også Mikkel mellom de traner hvor alt virket normalt. Artig at traner ikke reagerte da reven kom. Med ønsket om kun to traner som danset på ren bakgrunn eller kom ved morgenslyset ble det kanskje en anne gang.

En minne som jeg aldri kommer til å glemme var fem lange kalde timer på en gammel kamobuss for Black Fish Owl. Vi trodde at hotel personalet vil hente oss. Nei da, beina touched bakken i 3 timer før vi var tilbake på hotel og fikk noe søvn rundt 04:00 am. 

The question is. Was it worth 3 hours walked in middle of nowhere for Blackfish Owl.

Catch the fish

Flown away

Hokkaido I

Har virkelig sett fram denne turen. Etter mye og men ble det innvilget to ekstra dager. Jippi, jippi.

1/30s

Flere timer i metall vingene mellom Oslo-Copenhagen-Narita / Haneda-Kushiro, samt buss turer i Japan kom jeg fram til hotellet i Kushiro. Hvor ble av min travel partner Kåre Johansen, mannen benyttet maks av tiden til Red crowned cranes (Japansk traner). Vel 60 minutter ringte det på rommet. Han kom bærende med bigmamma (600mm) og sekker med fotoutstyrer (klær). Kameraet hadde gått varmt med flere tusen bilder, men jeg så ingen smilebånd. Fortsettelsen vil være på Hokkaido II.

The sight

Nesten dag satt vi 4 timer med buss fra Kushiro-Rausu (siste busstasjon) hvor vi hadde ingen anelse om. Heldigvis er Japanesere meget hyggelig og hjelpsom. Buss stasjon vakten kom ut, forsto vi hverandre. Vel med tegnespråk kunnskapet til Kåre nådde vi fram. Vakten ringte til hotellet og vi ble transport dit. Her fant det ikke eneste taxi.

Landing

Innsjekking gikk smertefritt. Kåre tok seg av praten med hotell verten. Nøkkelen ble tildelt. Ikke eneste seng eller madrass på rommet. Obs, skikkelig old fashion style dette. Alt pakket inn i skapet. Jeg måtte følge Japansk tradisjonen. Av med alle plagene, på med Jo Kata (ofte bruk i kampsport Aikido), ned i dusjen. Fant ut alle måtte renses fra topp til tå, deretter til hotbad og iskald bad.

Straight 

Regnet med både kropp og sinn renset etter denne skikken. Middagen var tilbredt, ikke flere overraskelser nå. Jada så mye sjømat, fisk, krabber o.l har jeg ikke sett i mitt liv. Man hadde kun to valg muligheter da. Mye kaldt mat men magene våre var stabile.

Don´t try

Notaten fra tur operatøren var tydelig med hentingstid , men om båten kom ut av havna var det ingen som viste. Presis hentet mannen og kjørte oss til havna. Trodde det var kun noen få, men mange flere var med på turen. Motoren ble kværnet flere ganger og startet igjen igjen og bit for bit kom vi et stykke ut av tjukke islagene.

Size differently

Solglimten kastet over isflakene og snø. Stellers and white tail eagles kom på plassen. Utrolig mange at vi ikke hadde telling lenger. Kameraene skuddene hørtes som nytt års rakater, ikke bare fra oss men også Japanske turister/fotografer. 

1/30s

Godt at vi fikk denne dagen. For nesten turen vi booked på, ble kansellert grunnet ulønnsom business når passasjer var kun to utlendninger. En fantastisk opplevelse med så mange ørner og situasjoner har vi ikke opplevd hittil. Lysten å komme tilbake sitter dyp inne.

Power demonstration

A lesson from the adult white tail eagle.

1/30s

Hare workshop

Tiden og ferien strakk ikke til alt. Fra 7 planlagte dager over kun til en kort og hektisk helg med Ketil Olsen som guiden vår.

Iso 12800, 1/30s håndholdt

Flyturen til Tromsø var det ingen problem med. Her skulle jeg treffe Robin Jenssen (som dessverre ikke kom, grunnet forsinket og uvær fra Harstad). Så kom Rubin Johnsen tuslende, en ung og dyktig fotograf. Avgangstiden ble meldt 30min forsinket. Ingen problem tenkte vi. I lufta kom info fra kaptein om at vi kanskje havne i Lakselv pga sterk vind. Bekymringen steg mest for meg. Om vi ikke landet i Hammerfest eller rukket ferje til Gunnarsen vil turen være kjørt for min del.

Godt skjult. 

Etter et par tuberlent runder i lufta, fikk WF906 landingstillatelsen. Måtte skryta av at pilotene i Widerøe er en av de beste rutefly piloter i verden. Ferjen var i ruta, men den 100 minutter var mareritt for mange (innkludert meg selv), vet ikke hvordan Rubin og andre på ferja følte det, men par minutter til så over and out for mitt vedkommende.

Den hadde godt festet, men jeg sklei nesten av fjellkanten.

Vi ble vel tatt i mot av Ketil ved kaja som satt kursen mot hytta (kun 5min unna) hvor vi hilset på Håvard (som allerede vært på plassen dagen før). Magene bråkte og ulyder hørtes godt, vi skyndte oss til et lite spisested på øya hvor kaloriene fyltes opp.

Satt kursen enda høyre opp.

Ketil, Ruden og Håvard dro tilbake til hytta , mens jeg tok en speidetur med bilen. Mange harer var og så, men meget skye var de. Selv iso var på maks, hjalp det lite med lyskaste som fra bilen. Fikk jo noe dokumenterte bilder.

Spenstig denne.

Været var kjempe bra nesten morgen. Etter kaffeen og frokost splittet vi i to lag, hvor noen ville ha film opptak. Harespor og harer var ganske mange av, men meget vanskelig å komme tett inn på de. Systematisk og planlagt arbeidet vi, men oh nei. Miljømotiv var det fullt mulig, men action eller portretter, så var det meget strevende. Vi samlet oss seks deltaker, men ingen hel heller. Ingen vet hvor haren hopper.

No more pix please.

Søndagen lyset var knall. Vi forsøkte igjen alene, men var ikke så heldig som det andre laget som fikk kjempe bilder av en samarbeidsvillig harepuss. Slik er det alltid, et valg må man ta. Og det kan alltid slå det motsatte. Før vi finner veien til kaja, prøvde på en ny taktikk, men den haren var utrolig smart og lurte unna oss. Så ingen knall skudd fra denne turen.

Side sprang. 

Anbefales flere dager ved en slik workshop hvor sjansen er mye bedre samt risken for forsinkelse, sterk kuling osv kan unngås. En kjempe opplevelse Ketil og stor takk til deg og din medhjelper Rubin. Det beste bilde ikke tatt, derfor må jeg tilbake neste år.

En bonus takker man ikke nei til.