Planlagt og ikke planlagt

Tirsdagen fikk jeg avslag for ferien, dermed måtte musevåk daten utsatt til fredag. Hvor yren meldte regn, sludd og overskyet. Været kunne jeg ikke gjøre noe med.

Positive tanken at motivene kunne være knall tøffe med snøfall kombinert med sludd. Siste asfaltert veien var isglatt, søkt mørk og nysnødd, hva om bilen ikke klarte siste knekken slo gjennom tanken min. Heldigvis med de nye piggdekker krabbet den forsiktig opp umåket gårdsveien.

Signal om at andre må holde seg unna.

Veien inn til Bjørn Aksel skjulet var velkjent for meg, men enkelte steder var speilling. Jada de verste plassene var forbedret og synlig merket, noe som jeg pustet lett over. Omtrent 1/2 våt kom jeg fram i meget god tid og rigget opp. Frokosten måtte kostet godt og synlig for datene. Samt strødde jeg et par kilo med nøtter og solsikker for andre tilskuer.

Selv med kraftfulle klør var det glatt for hauken.

Håpet om musevåken på plassen var det meste spennede for meg. Tok meg en blund før iso 6400 måtte til. Plutselig var hønsehauken var bare få meter fra linsa mi. Wow, spenning steg og med alt forsiktighet ble 200-400 siktet mot den flotte damen. Haunken var meget var. Hun spiste men kastet blikket opp i himmelen og skrek konstant. Vingene slo ut, nå skjer det noe tenkte jeg. Jada en yngre hauk kom ned. Alt gikk meget rask, et par vingerslag og styrkedemonstrasjon mot hverandre. Den yngre hauken ga seg men holdte seg i nærheten.

Bare til forsvar av maten.

Den yngre ville ikke gi opp så lett.

Fight metoden.

Magesekken fyltet opp, så ble litt trim og munnrens på tørrgaddene. Jeg festet noe på brikka der den flakset fra den ene til andre gadden. Stilheten varte en stund, det meste var 14 skjærer kom ned og forsynte seg godt med nøtter og rådyr biffen. Skriker og meiser kom etter hvert.

Litt trim enn maten er vel bra for forbrenning.

Virkelig herlig syn og artig observasjoner når de kranglet om frøer og nøtter. Mat roen varte kun en kort stund. Skjærer og nøtterskriker ble skremt av skygge angrep til hauken flere ganger.

Demonstrasjon igjen. 

Turen var virkelig flott, fra fotolys begynte til skumringen slo til var fullt action og underholding ved B.A fotoskjulet. Ingen musevåk, men kanskje det beste for meg å være trofast med haukdamen når den har akseptert meg engang.

Skremte vekk andre tilskuer og beskjed om at maten er min.

Været som jeg har drømt om siden ifjord.

B.A bekreftet dette var en anne dame og ikke gamle mor, samt en yngre enn på plassen. Heldig jeg var som fortsatt kan date de flotte damer.

Hvit i for/bakgrunn og jeg fikk som ønsker

Nok en gang takk for en herlig dag med varierte positurer.

Bondal where

Finnskogen med fotovenner fra Biofoto fortsatt være tøft. Motiver er ukjent og terrenger er ujevnt for mitt vedkommende.

Med våt fjærdrakt

Et par sms fram og tilbake med Morten Woldstad, fikk jeg lov til å dra på hytta hans i Bondal. Fant ikke dette på kartet. Tuddal måtte skrevet inn på gulesider´n med skala 10. Morten forklarte med detaljert veien til hytta si, det kan bare ikke mistet. Selv en kart og kompass blind som meg kom fram til Bondal ganske seint, grunnet over 90 minutter fast sittende i biltrafikk mellom Sandvika og Sleppende.

Ofte kom hele familien samlet.

Hytta var omringet av skog, fjell, tjern og nok av dyrekivet rundt. Hadde ikke ventet at snøen dekket blåbær lyngene og grønnemoser på bakken. Men refleksjonen av snøen hjalp til samt litt utfordrende. Fikk hjalp til med bæring av sekker og bagger (mat og fotoutstyr). Kinesisk mat var ønskelista til Morten. Jada vårruller er jo kjent for de fleste,samt reker med brocoli og krydder var tett pakket ferdig også. Hot og kryddert fikk Morten testet. Jeg ble overrasket han tålte alt dette chili og pepper som brukt under matlagingen.

Nonestopp toppmeis.

Lørdagen morgen startet med fint vær, men minus 4 (småtteri bare). Etter et par skiver med egg and bacon krøpt jeg opp en liten sti. Morten hav ut litt smultringer, brød, nøtter her og der. Tok ikke lang tid før lavskrika familien kurset til hytta. De trivdes best med pianøtt pålegg smørt til mår rundt trærne. Ikke noe særlig motiver. Jeg ålet med 50 meter lenger opp og fristet dem med samme menyen. Etter en kort stund fløy de til meg. Det ble mange bilder av lavskriker, granmeiser, svartmeiser og toppmeiser.

Granmeis i vindet.

Fotolyset varte ikke lenger. Vi gikk inn og sov til middag. Kvelden ble jeg kurset med Lightroom av Morten. Han lærte meg mange metoder og triks (som hadde sikkert koster masse penger på firebeint stoler). Vi ble trøtte og la oss tidlig. Vinden var så kraftig det følte at hytta rista. Men vi og kosevenner til  Morten snorket som bare det til nesten morgen.

Alt snøen ble borte, men lyset ble dårligere, samt meget vekslende regn, overskyet og sol glimt inne mellom. Det ble foto uten ble.  Jeg ga ikke opp og fotografert helt til Morten pakket alt ferdig. Følte meg dårlig samvittighet at verten måtte gjorde alt, men ivrig meg i regnet med d3s og 200-400.

Svartmeis 

Hva mer kan en vente av verten. Utrolig flott helg med små fugler, lavskriker og ekorn i et kjør.

Tusen takk for en kjemp helg Morten.

Dåhjort i Linkøping

Kronhjort planen hos Kjell Ivar i Ørsta Volda måtte utsettes til ubestemt tid grunnet oversvømmelser og tordenregn ved skjulen hans over lengre perioder.

Ofte var det flere. Så tålmodighet lønnet det seg

Lysten til å oppleve hjortebrøl ble ikke mindre av den grunn. Undertegnet liker å holde kontakte med fotovenner fra tidligere fototurer,kurs o.l , samt synes alltid artig og hyggelig å farte på turer sammen med noen. At man har samme interesser betyr alt når det gjelder å oppsøke skogen og dyreliv i naturen.

En av gutta på plassen. Han gikk rundt og viste seg.

Ved telefon samtalen med Torbjørn Pehrsen, informerte han at planen til Linkøping for dåhjort ville være den 5.nov
Mailen ble forward rett etter vi la på røret. Med det samme tok jeg kontakt med Magnus Nymann om det fant ledige plasser. Positiv svar kom dagen etter. Kalenderen ble krysset av og planen lagt inn.

En plass de oppholdte seg jevnlig og avstanden var ok.

Jada, fysioterapi timen måtte fullføres før kurset satt mot Moss. Tretti minutter forsinket etter avtalt tid, da fikk vi lastet over fotoustyr og klær over til TP bil. Jeg overlatt hele kjøring til Torbjørn, men likevel slengte opp Claudia (Garmina) på front ruten. Etter noen timer fant vi fram Scandic Hotel likevel den avtalt plassen for morgen dagen.

Fire på feltet

Vi la oss tidlig og samlet energi til hoveddagen. Litt før 11 tok Urban (fotovennen til Magnus) i mot oss. Turen til skjulet var ikke mer enn 500meter, men jeg fant meg et hjelpestav for den korte biten. Litt kort informasjon av Urban, så satt vi med teleobjektivene mot plassen. Det varte ikke mer enn fem minutter kom de flott dåhjortene fram. Meget langt avstand og ofte flere samles. Ønsket meg 600mm da.

Miljøet var best for foto

Det skjedde noe hele tiden og plutselig var skyene mørkere og lyset forsvant for oss. Vi opplevde springende, lekende, fightenede og brølende i 3 timer. Klokka var ikke mer enn 15:30 da ga vi oss og tok meget tidlig kveld.
Begge så gjennom bildene og hev i seg et par brødskiver. Trøtte var vi og sov vel ca 20 tiden. I løpet av kvelden våknet jeg opp flere ganger av brølene til de brunstige dåhjortene. Lydene var omtrent rett ved skjulet.

To deltaker og to dommer

Søndag våknet vi tidlig, men ingen fotolys før 08:00am. Mindre aktiviteter enn gårsdagen, men plutselig skjedde det noe hele tiden. Så det var bare å følge med og holdt øyene våken.

Takk for en herlig tur Torbjørn.

Ta gjerne kontakt med Magnus Nyman www.magnusnyman.se for å booke seg inn 

Lek eller alvor

Demonstrasjon 

Daten med haukdamen

Grytidlig opp på en mørk oktorber morgen krevde sitt.

Haukdamen kikkert flere ganger på frokosten om den var hjemlaget og fersk.

Med flotte bilder av musevåken fra Bjørn Aksel Bjerke og Odd Chr Knutsen viste på doten ga meg mye styrker og energi for kampen mot morgen trøtthet.

Batteriene full ladet og utstyrene pakket kvelden før.

Alarmen gikk av kl 05.00 am. Tanken med en fresh dusj som (kanskje) tiltrekker våken eller hauken var mer enn og holdte meg våken på 60min kjøretur til skjulet.

Den godkjente fersk frokost.

Tre rever krysset gjennom de svingete og fuktige veier resulterte at beregningstiden ble lengre. Dette ble mitt femte besøk og hvilke arter kom på besøk var spennende hver gang. Noe seint fant fram gårdenplassen, da tursekken lempet på ryggen, hodelykten på panna og staver på hender.

Madamen ble visst fornøyd med menyen.

Stien godt markert med reflekser, ergo umulig å rote, likevel klarte jeg med min gode skogsansen :). Kneet mitt var fortsatt under bedringsvei, ergo siste knekken måtte setemuskler tatt i bruk. Alt ble rigget opp kun fem minutter etter planen.

Måtte pusset nebbet før den takket for seg og fløy sin vei.

Kort etter tekst medlingen fra "skjulsmester" som var bekymret for helsa mi, hørte jeg hauk skrik. Så herlig lyder med korte frekvenser. Hele skogen var musestille og lyden nærmet seg mer og mer intens. Håpet om den kom ned

på plassen var stor. Jada den kom rett mot skjula og landet på tørrgadde og poserte seg før frokosten startet.

Skjæren ristet og ristet. Jeg skjønte nå hvorfor den reagerte slik.

Skrika var forsiktig eller helt borte når damen var opptatt.

Undertegnet oppdaget ingenting før den lille ble borte for godt. 

Den besøkte plassen og maten ble servert. Jeg stor trivde med den gamle haukedame. Hun var vakker og elegant på alle måte. 

Takker og bukker for datingfirma Bjørn Aksel at møte ble velllyket. Kanskje en ny date når kuldegrader kommer. 

Inntil da blir det dåhjort neste helg. 

Nattens ridder

Vekkende informasjoner, tekst meldinger, bilder og blogger fra Jarl Kjetil Johnsen, Kåre Johansen og Torbjørn Pehrsen om flere hauker som herjet i Dalen gjorde at blodet mitt steg over maks nivået. Likevel frarådet de meg til denne turen, vel pga opp de bratte bakker og mørket stien ventede for min halvbeinet.

Vondt fordrives vondt tenkte jeg. Tidligere avtalen med Jostein opprettholdes som utgangspunktet. Etter en lang omvei befant jeg meg ved Helleviks gårdsplassen. I det jeg satt beina ut fra bilen, oppdaget jeg Kåre, Leif og Dag kom pustende og svettende ned den "slakkeste" bakken som de selv mente.

Oh My Buddha, slakkeste tenkte jeg. Hva med den hardeste bakken da.......Med normal helse og gode bein som gutter hadde sleit de opp og slakket de ned. Hva med min skrøplete bein, hvordan takler jeg denne utfordringen, hva skjer hvis jeg faller.... Tanken med å gi opp eksisterte da. Vi gikk inn og ble servert av verten med nydelig mat før Kåre og Leif kastet seg opp i dalen og gjennom svingete veier.

Bare en kort stund etter kom morgen dagen fotograf fra Sandnes, Erik Høvde. Vi slo oss til ro med litt prat og så noe knall fine bilder fra Dag. Bare tanken på denne unik opplevelsen fikk meg til testet bakken i søkk mørk kvelden. Knapp nok få minutter ga jeg opp. Et sukk i hjerte måtte jeg innse at dette er ingen for halvbeinet fotograf. Vi slo oss til ro og gjorde klar for morgen spenninger som venter.

Jeg våknet opp samtidig som de heldige og ønsket de det beste med dagensjakt. Det tok ikke lang tid etter Jostein kom tilbake på gården strømmet det inn med sms, hauk hauk hauk, masse action og moro. Så var det stille og ingen info, jada det gikk nok varmt der på toppen. Ørn var på plass. Det var meget gledelig å motta slik sms fra andre fotografer.

Medlindenskap og barmhjertelighet kunne ikke Jostein se at en ivrig som meg ble sittende i stua og mottok sms på sms. Forslaget ble Nattens ridder med Nimir ble skrevet så utrolig humoristisk og laterkramper av forfatteren Jostein Hellevik. Anbefaler at dere leser det selv

http://www.dalenvillmarkssenter.no/index.php/naturfoto/16-josef-og-jomfru-maria

Takker og bukker for Nattens ridder med Nimir og en ustoppelig action med hauker gjengen.



Diving


Portrait


Hunting


Hunting


Take off

Råbukk Jakten

Råbukk sesongen var i full gang. Klart beskjed fra legen at jeg måtte holde meg på asfaltert veier og ingen skog og mark. Tålmodigheten tok overtaket. Fem måneder meg strakke bein (gips og skinner) var nok.

Ingen styrker på beinet for meg i hele tatt, men fleksjonen er på vei til bedring. Bak rattet er ok sa fastlegen min.

Etter tips og råd fra en fotovenn ble stedet godt gjennomkjørt mange ganger. Flere bensintanker måtte fylles opp. Tidlig ut om morgen og seint hjem på kvelden. Faktisk traff jeg mange men uten for skudd hold, mange bomturer ble det. Lysten å feste disse på brikka ga meg styrken og tålmodigheten.

Tilslutt traff jeg en bonde. Han var meget hyggelig fortalte og viste meg hvor de søtene bukkene og geitene utgangs/inngangs, samt tidspunktet på døgnet. Med informative opplysninger ble jakten mye lettere for en ukjent for meg.

Prøvde meg på buttolo. Og fant ut tilslutt hva råbukk eller geit reagerte på. Ettersom jeg var nesten 3 uker etter brunst tiden ble det lite reaksjon fra disse.


Geita i kveldlys


Portrett


Geita sprang


Familie liv


Paret


En fin bukk


Oh shit

En tur i fri luft etter tre måneder

Quadriceps rapture (alle sener, muskler og bindevever ble avrevet) var resultatet etter 7 uker forsinket fra MRI. Etter forsinket dianogsert ble jeg operert den 19.mai hvor jeg har vært gipset og orthoses enda 4 uker til. Med alvorlig skadet medførte jeg måtte holde meg i ro og må trene sakte og langsomt igjen.

Etter en telefon fra Henrik Strømstad ble det en tur for meg og Kåre i går kveld. Kunne ikke vært bedre enn forventet hvor jeg ble transportet av Kåre til og fra båtplassen. Bever kongen Henrik har invistert en EL-motor for sin båt hvor vi merket stilhet (hørte omtrent ikke når den er på). Utrolig ideel for fotografer og fisker. Håper Henrik vil komme mer info med denne.

Jada, med hjelp av to gode fotovenner kom jeg tilslutt på båten. Vanvittig deiig å føle frisk luften og oppleve naturen med fugler som sang og myggen som svermet rundt oss etter så lang tid (innerstengt på sofaen). Bevergaranti er jo meget kjent når vi har Henrik med på laget. Det ble en del bilder. Med forsmak fra Henrik forrige uke håper jeg på å kunne oppleve en slik kveld også. Jada det ble uttelling som jeg håpet på.


Her viser beveren tenner sin.


Kamp bilder som jeg håpet på. Ikke optimal skarphet. Håndholdt iso 1600, 500mm og f/4

Hornøya turen

Må innrømme at jeg har vært meget slapp med oppdatering av bloggen.
Skuffelsen er nok for de som har følgt med bloggen min. Skal prøve å gjøre noe mer det i fremtiden.

Hornøya byr på mange flotte motiver som jeg ikke hadde tenkt meg. En drøm som oppfylte alle kravene.

Med Bjarne Riesto, Knut Sverre Horn og Tormod Amundsen og andre var vi totalt 13 fotografer på Workshop.
Meget variert bildeshow og innlegger fra tre overnevnte fotografer, tror jeg at vi fikk mange ideer. Det som imponert meg mest var Tormod arbeid (arkitekt/fuglekikker og fotograf). Hans natur interesser og miljøvern tanker har han modifisert sine tegninger for å beskytte en god del naturperler rundt omkring i Norge. Sikkert mange av oss som er enig med meg.

Fluktbilde av lunden var motivet jeg jaktet på. Med yr varsling så forventningen meget lovende ut. Været var vekslende men uhellet
fallet på mitt kne. Derfor ble det kun noe foto timer for meg og ble liggende resten av turen.

En liten dropp in ved Ekkerøy


Fjæreplytt en ny art for meg.


En liten dusj for fjæreplytten.


Et flott sted for krykkjer motiver.




Tok meg mange timer og kom tilbake til fyret.
Kunne ikke holde fingrene under kamerahuset hvor motivet var rett ved stien.


Snøen har nettopp kommet til våre forventninger.


Fluktmotiv som jeg ventet på.


Motivet fra båten med håndholdt 500mm.


Dobbel dekk.